Hver uke er det bibelgruppesamling på mandagskveldene, ca to timer hver gang. Vi gjennomgår et av de litt kortere nytestamentlige brevene. Enten Efeserbrevet, Kolosserbrevet eller 1.Petersbrev.
Elevene forbereder timene gjennom å lage spørsmål fra den del av brevet som skal gjennomgås. Spørsmålene danner så grunnlag for innbyrdes samtale i bibelgruppen. En av lærerne leder samlingene.
Litteratur
Kortere fortolkningsbøker, f.eks. av Marius Jørgensen (Efeserbrevet, Kolosserbrevet) eller Trygve Bjerkrheim (1. Petersbrev).
50 timer i høstsemesteret og 60 timer i vårsemesteret.
Gymtimene er fokusert på lek og trivsel uten spesielle prestasjonskrav, men det legges også til rette for mer planmessig trening. Timene er lagt til idrettsbane/turløype eller til gymsal. På og omkring skolen er det rikelig anledning til fysisk aktivitet, med volleyballbane, fotballbane, trimrom, biljardbord mv.
Det legges også opp til en del dagsturer, blant annet fjelltur til Gaustatoppen, skidag mv.
45 undervisningstimer i høstsemesteret og 55 undervisningstimer i vårsemesteret.
Det gamle testamentes rette innhold
Både innledningsvis og gjennom hele faget påvises det hvordan hele det gamle testamente vitner om Messias (Kristus), ikke bare i direkte profetier, men også i forbilledlige handlinger, personer og institusjoner. GT peker ikke bare fram mot Messias, men Messias er selv til stede i hele GT som en skygge og et forbilde.
Vi ser også hvordan tro og tillit til Herren og hans frelsesløfter også er den vei de rettferdige i den gamle pakts tid mottok Guds nådige frelse, velsignelse og miskunnhet på.
Innledningsspørsmål
Det gis en kortfattet innføring i innledningsspørsmålene til det gamle testamente (GT). Det blir orientert om den historisk-kritiske forsknings teorier om GT’s tilblivelse, med særlig vekt på kildehypotesene knyttet til Mosebøkene.
Fortolkning
De første 11 kapitlene av 1. Mosebok, gjerne kalt urhistorien, blir gjennomgått til dels meget grundig vers for vers.
Resten av 1. Mosebok, gjerne kalt fedrehistorien, blir også gjennomgått forholdsvis grundig, men likevel mer med vekt på hovedlinjene.
Når det gjelder det øvrige av Mosebøkene stanses det særlig for utgangen av Egypt og innstiftingen av påskemåltidet, de ti bud som blir gitt på Sinai, betydningen av tabernaklet og de ulike ofrene i gudstjenesten.
Israels videre historie belyses i korte og oversiktsmessige trekk fra inngangen i Kana’ans land til hjemvendingen fra Babel i Esra/Nehemjas bøker. Det legges vekt på å få oversikt over historien og de ulike tidsepoker, men det stanses særlig opp for viktige hendelser og personer.
I den grad tiden tillater det, gis det en kortfattet innføring i de ulike ”skriftene”, dvs de poetiske skriftene og de historiske skriftene fra tiden etter tilbakekomsten fra Babel (men dette tas også opp i innledningen til NT).
Litteratur
Kompendium skrevet av Per Bergene Holm.
I høstsemesteret undervises det gjennom ca 30 timer om de politiske og religiøse forhold på Jesu tid som bakgrunn for en oversiktsmessig gjennomgang av Jesu liv og gjerning ut fra evangeliene.
I vårsemesteret undervises det gjennom ca 40 timer om apostlenes misjonsvirksomhet og det gis en kortfattet oversiktsmessig gjennomgang av de nytestamentlige brev.
Innledningsspørsmål
Det gis en kortfattet innføring i innledningsspørsmålene til det nye testamente (NT). Det blir tatt et oppgjør med den historisk-kritiske forsknings teorier om NTs tilblivelse, med særlig vekt på kildehypotesene knyttet til de synoptiske evangeliene.
De politiske og religiøse forhold på Jesu tid
Gjennom en kortfattet innføring i de politiske og religiøse forhold på Jesu tid søkes det å lette forståelsen og innsikten i evangelienes beretninger.
Av emner som blir gjennomgått opp er:
1. Jødenes historie i tiden fra Alexander den store til romernes erobring og det romerske styret på Jesu tid.
2. Det jødiske selvstyre, med særlig vekt på Det høye råd.
3. Tempeltjenesten, med vekt på yppersteprestene, prestenes og levittenes tjeneste.
4. Synagogen og synagogegudstjenesten, med vekt på den undervisning som de skriftlærde sto for.
5. Fariseerne og fariseismen.
6. Saddukeerne, samaritanerne og andre mindre religiøse grupperinger.
Jesu gjerning sett fra ulike sider
Da både Matteus- og Johannesevangeliet blir gjennomgått grundig i andre fag, ser vi her i stedet mer systematisk på Jesu gjerning. Av emner som blir gjennomgått er:
1. Jesu forkynnende gjerning, med vekt på hans tale om Guds rike og Menneskesønnen. Jesu lignelser blir også vektlagt.
2. Jesu lærende gjerning, hvor Jesu undervisning av disiplene står i forgrunnen.
3. Jesu undergjørende gjerning – hvorfor gjorde Jesus under og hva vil Jesus åpenbare gjennom undrene?
4. Jesu stedfortredende gjerning – betydningen av Jesu stedfortredende liv, lidelse og død.
5. Jesu utsendende og innstiftende virksomhet, med vekt på kallet av apostler, misjonsbefalingen, Jesu innstiftelse av nattverd og dåp.
Apostlenes gjerninger
Vi stanser for sentrale hovedlinjer i dette skriftet. Det vi i første rekke legger vekt på er Den Hellige Ånds komme og forskjellen på Den Hellige Ånds gjerning og tilstedeværelse i den gamle og den nye pakt, og den nytestamentlige menighet som en universal menighet av jøder og hedninger.
Brevlitteraturen
Så sant tiden tillater det, vil samtlige brev som ikke blir gjennomgått i egne fag, få en oversiktsmessig gjennomgang.
Litteratur
Kompendium skrevet av Per Bergene Holm.
Annen aktuell litteratur: Fariseisme og kristendom av Hugo Odeberg. Templet av A. Edersheim, De apokryfe skrifter.
40 timer i vårsemesteret.
Innledningsspørsmål
Meget kort om hvem som har skrevet skriftet, hvem det er skrevet til i første omgang, når det er skrevet og hvorfor det er skrevet.
Det blir også innledningsvis redegjort for de ulike hovedtyper av tolkninger som skriftet har hatt opp gjennom kirkehistorien.
Bokens særegne symbol- og billedspråk, oppbygning og referanser til det gamle testamente, templet og gudstjenesten, vil også bli redegjort for.
Fortolkning
Hele skriftet vil bli gjennomgått vers for vers. Det vil bli lagt vekt på beskrivelsen av det som karakteriserer den åndelige tilstand i endetiden, både hos Guds folk og i verden for øvrig.
De ulike forsøk på å kronologisere og tidfeste skriftets syner, både innbyrdes og i forhold til den øvrige historie vil det bli gjort rede for, men selve fortolkningen vil være varsom med å angi tider og timer.
Litteratur
Kompendium skrevet av Per Bergene Holm.
Annen aktuell litteratur: Johannes åpenbaring i Bibelverket av Lars Eritsland, Bibelens krone av C. Skovgaard Petersen og Hva Ånden sier til menighetene”av Øivind Andersen.
30 timer i høstsemesteret
Innledningsspørsmål
Litt om brevets forfatter, hvem brevet trolig er skrevet til i første omgang, når det er skrevet og hvorfor det er skrevet.
Gnostisismen
Brevet er tydelig skrevet med front mot gnostisismen, en filosofisk-religiøs bevegelse i aposteltiden. Derfor vil det også innledningsvis bli gitt en kortfattet oversikt over gnositisismen i aposteltiden, med særlig vekt på virkelighetsforståelsen og menneskesynet.
Fortolkning
Hele brevet vil bli gjennomgått vers for vers.
Litteratur
Kompendium skrevet av Per Bergene Holm.
Annen aktuell litteratur: 1. Johannes brev i Bibelverket, av Georg Johnsen og Bibelens grunntone av Johannes Kvalheim.
75 timer i vårsemesteret.
Innledning
Kort gjennomgang av innledningsspørsmål om tilblivelse, forfatter, avfattelsestid ol. Dette evangeliet regnes for det ”dypeste” av de fire evangelier.
Fortolkning
Gjennomgang av hele evangeliet med hovedvekt på å tolke og forstå bibeltekstene. Johannesevangeliet har en utvikling hvor Jesus åpenbarer stadig mer og nye ting om seg selv. Det skjer gjennom hans undergjerninger (tegn), og hans lære. De siste kapitlene åpenbarer Jesus for oss, i Getsemane, for yppersteprestene og Pilatus, hans korsfestelse, død og oppstandelse. I alt dette ser vi JESUS FOR OSS. Til sist Jesu møte med sine venner etter oppstandelsen. Alt dette –: «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn”.
Litteratur
Kompendium skrevet av læreren som underviser.
30 timer i alminnelig kirkehistorie i høstsemesteret og 40 timer i norsk og nordisk kirkehistorie i vårsemesteret.
Alminnelig kirkehistorie
Samfunnsforhold og religiøse forhold i Romerriket når de første kristne menigheter vokser fram. Oldkirkens menighetsliv, utforming av de kristne dogmene og voksende organisering av kirken. Forfølgelse og utbredelse.
Kortfattet innføring i rikskirken og i den kristne kirke i middelalderen. Det settes søkelys på læreutvikling og på vekkelsesbevegelser i historien.
Bakgrunn for reformasjonen, reformasjonens gjennombrudd og viktige kristne retninger på reformasjonstiden og i etter-reformatorisk tid. Ortodoksi og pietisme.
Undervisningen skal gi historisk kjennskap til utviklingen av ulike kirkesamfunn, og bli kjent med hvordan disse fremstår i dag. Det legges vekt på å belyse reelle forskjeller i lære og liv.
Norsk (og nordisk) kirkehistorie
Kirkeliv og vekkelseshistorie i Norge, med vekt på tiden fra Hans Nilsen Hauge og frem til i dag. Viktige personer i kirke- og misjonshistorien.
Litteratur
Kompendium skrevet av Konrad Fjell.
Kildetekster: Et kristenmenneskes frihet (Martin Luther), Fortale til Romerbrevet (Martin Luther)
Annen aktuell litteratur: Norsk kirkehistorie de siste 200 årene, Eivind Gjerde
60 timer i høstsemesteret.
Innledning
Kort gjennomgang av innledningsspørsmål om tilblivelse, forfatter, avfattelsestid ol.
Fortolkning
Matteusevangeliet er et stort og innholdsrikt skrift, og vi rekker ikke å gå igjennom alt. Målet er å gå gjennom de tretten første kapitlene. Tre kapitler i dette evangeliet gjengir Jesu bergpreken, og mye av undervisningen går med til å gjennomgå denne.
Så langt tiden tillater det går vi også gjennom utvalgte tekster fra resten av evangeliet, dvs noen av Jesu undergjerninger, noen av Jesu lignelser, Jesu møte med mennesker, Jesu taler om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst.
Litteratur
Kompendium skrevet av læreren som underviser.
45 undervisningstimer i høstsemesteret og 55 undervisningstimer i vårsemesteret.
Innledningsspørsmål
Undervisningen tar først for seg profetenes virksomhet i Israel. Dernest beskrives den tid i Israels historie som profeten Jesaja virket i, og det sees på hva som på særlig vis kjennetegner hans livssituasjon, kall og budskap.
Fortolkning
Jesajaboken blir gjennomgått i sin helhet, om ikke alle deler kan behandles like grundig. Hovedvekt legges på bokens første del (kap 1-12) og ”trøsteboken” med sangene om Herrens lidende tjener (kap 40-66), mens ”folkeboken” (kap 13-39) gjennomgås mer oversiktsmessig.
Litteratur
Profeten Jesaja av Anders Hoaas, Bibelverket, Lunde/Luther forlag. Evt også kompendium skrevet av læreren som underviser.
45 timer i høstsemesteret og 55 i vårsemesteret.
Innledningsspørsmål
Brevets tilblivelse, tid og sted for avfattelse, forfatter, hensikt ol. blir kortfattet drøftet.
Fortolkning
Brevet blir gjennomgått i sin helhet, men hovedvekten legges på de 8 første kapitlene.
Romerbrevet gir en grundig innføring i kristne grunnsannheter om synden, loven, rettferdiggjørelse og helliggjørelse i brevets 8 første kapitler.
Israels kall, utvelgelse og situasjon i den nye pakts tid, og forholdet mellom Israel og de hedningekristne, belyses ut fra kap 9-11.
Gjennom de siste kapitler møter vi generelle formaninger til et hellig kristenliv, men også mer spesielle formaninger om å ta hensyn til ”de svake”.
Litteratur
Grunnsannheter til frelse av Øivind Andersen.
25 undervisningstimer i høstsemesteret og 30 undervisningstimer i vårsemesteret.
Innledningsspørsmål
Først tar undervisningen for seg sangens og musikkens plass i gudstjenestelivet i Israel, med vekt på Davids forordning av sangen og musikken sammen med blant annet profeten Natan.
Så litt om inndelingen av Salmenes bok, om de ulike salmeforfatterne, om ulike salmetyper og spesielle poetiske virkemidler i den bibelske poesi.
Fortolkning
Utvalgte salmer fortolkes vers for vers ut fra den hovedregel som vi møter i Jesu egen munn og i apostlenes bruk av Salmene, nemlig at de vitner om Jesus. Det er Jesu eget hjerte og liv vi møter i Salmene, men også den troendes hjerte og liv, i bønn, nødrop, takk og lovprisning.
Litteratur
Kompendium skrevet av læreren som underviser.
30 timer i høstsemesteret og 40 timer i vårsemesteret.
Generelt
Faget vil ha en teoretisk del og en praktisk del. Faget har to ordinære undervisningstimer annenhver uke. Musikkhistorien og de øvrige emner vil bli belyst gjennom lytte-eksempler. For de som blir med i Fossneskoret blir det en dobbeltime i korsang annenhver uke. I den grad vi kan skaffe lærere utenfra og det er interesse for det, gis enkel opplæring i instrumentbruk og direksjon. Her kan kanskje elevene også dele av sine kunnskaper og ferdigheter med hverandre.
Teoretisk del
Følgende emner vil bli gjennomgått:
1. . Musikkens oppbygning. Enkel innføring i musikkens bestanddeler – rytme, harmoni og melodi. Dette gir nødvendig grunnkunnskap om musikk, øvelse i å lytte og forstå hva musikken virker og uttrykker. Dette gir også hjelp til å kunne forstå og bedømme og musikken.
2. Den kristne sangens og musikkens historie. Vi bruker en del tid på gjennomgang av den kristne sangens og musikkens historie fra det gamle testamentes tid, via synagogegudstjenesten til apostelmenigheten og de første kristne. Vi fortsetter med den europeiske musikkhistorie fra Middelalderen og fram til vår tid. Undervisningen tar for seg hvordan musikken har utviklet seg opp til vår tid, vi lærer om kjente og ukjente komponister og deres musikk. En viktig del av undervisningen er lyttetrening. Vi tar også for oss den afro – amerikanske musikken, også kalt populærmusikk, hvordan den oppsto og utviklet seg. Til sist ser vi på hvordan populærmusikken har påvirket den kristne sangen og musikken.
3. Vår sangskatt. Vi stanser for sentrale sang- og salmediktere fra tidlig tid og fram til i dag, får glimt av deres livshistorie og stanser for det særpregede hos den enkelte.
Praktisk del
Skolen ønsker å formidle et syn på hva som er god sang og musikk. Dette kommer ikke bare til uttrykk gjennom den teoretiske undervisningen, men vel så mye gjennom den sang og musikk skolen selv ønsker å formidle og lære elevene å bli glad i. Dette skjer blant annet gjennom skolens elevkor og ”Fossneskoret”.
”Fossneskoret” består av elever det enkelte år, sammen med en stamme med sangere av tidligere elever og venner av skolen. Skolens elever blir så langt det lar seg gjøre fordelt på de ulike stemmene i koret, slik at det også lar seg gjøre å danne et rent elevkor når det er behov for det.
Vi vil også oppfordre elevene til å synge på eget initiativ, alene eller sammen, enten bare for oppbyggelsens og hyggens skyld, eller også med tanke på å kunne delta på møter når skolen er ute.
Elementær undervisning i instrumentbruk
I den grad vi har ressurser til det vil elever få tilbud om undervisning i piano, gitar mv, evt også enkel direksjon.
Litteratur
Kompendium skrevet av Per Bergene Holm.
Faget har et helårskurs med undervisning to timer annenhver uke.
Generelt
Første del er et grunnkurs i sjelesorg med emne: Et kristent grunnsyn for å forstå mennesker, problemer og løsninger.
Vi lærer et bibelsk menneskesyn som har to grunnforutsetninger:
- Mennesket er skapt av Gud i hans bilde.
- Syndefallet.
Forutsetningen for å forstå mennesket er å få kunnskap om hvordan det er skapt og hva syndefallet har for konsekvenser. Ut fra dette undervises det også om hvordan problemer oppstår og hvilke veier til løsninger som finnes i sjelesorgen. Det er også viktig å skjelne mellom åndelige og psykiske problemer. Undervisningen vil søke å hjelpe elevene til dette slik at de kan stå bedre rustet til å forstå mennesker og hva som er deres situasjon.
Det undervises også i emnet ”temperamentene”, ut fra bok med samme navn av Ole Hallesby.
Litteratur
Evt. kompendium skrevet av læreren som underviser.
Annen aktuell litteratur: Temperamentene av Ole Hallesby.
40 timer i vårsemesteret.
De ulike småprofetene (Hosea til Malakia) settes inn i sin historiske sammenheng og det gis en oversiktsmessig framstilling av hva som særlig kjennetegner deres livssituasjon, kall og budskap. Skriftene vil ikke gjennomgås i detalj, men det legges vekt på å gi en oversikt over hovedbudskapet i sentrale avsnitt hos de ulike profetene.
Litteratur
Evt. kompendium skrevet av læreren som underviser.
45 timer i høstsemesteret og 55 timer i vårsemesteret.
Bibelteologisk og ikke filosofisk tilnærming
Mens troslæren i dag i mange sammenhenger i første rekke er blitt et filosofisk fag, er troslæren hos oss et rent bibelteologisk fag.
Vi går ikke til Skriften for å få svar på alle våre filosofiske spørsmål, med utgangspunkt i en virkelighetsforståelse og grunnholdning vi allerede har, men vi lar Skriften bestemme både grunnlag og svar. For i troslæren er det Skriften selv som skal definere både emner og svar. Det Gud har åpenbart for oss i sitt ord er vårt materiale, intet annet.
Systematisk teologi
I troslæren systematiserer vi Skriftens lære, ikke etter eget forgodtbefinnende, men slik troende gjennom alle tider har gjort det – for eksempel i den apostoliske trosbekjennelse.
Følgende hovedemner vil bli gjennomgått:
1. Læren om Gud
2. Den treenige Gud skaper (1.trosartikkel)
3. Gud og det onde
4. Den treenige Guds forhold til mennesket og skaperverket etter syndefallet
5. Den treenige Gud forløser, om Sønnens person og verk (2.trosartikkel)
6. Den treenige Gud helliger (3.trosartikkel)
Etikk er en integrert del av troslæren og ulike etiske spørsmål tas opp underveis.
Litteratur
Troslære av Øivind Andersen. Annen aktuell litteratur er blant annet Konkordieboken (den lutherske kirkes bekjennelsesskrifter).
