Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet. (Sal 124:7)
En snare fungerer slik at når et dyr blir fanget i snaren med hodet, kjenner det at noe ligger omkring halsen. Dyret begynner å kjempe for å komme løs, men jo mer dyret kjemper, desto mer strammer snaren. Slipper ikke dyret løs, vil det dø av mangel på syre. Jesus sier i Mark 8:36:
For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?
I dag taler han til deg. Du har en udødelig sjel. Er du på vei for å vinne verden, men tape din sjel? Er det noe i verden som har blitt viktigere for deg enn Jesus? Hva hjelper det om du har en vellykket jobb, et æret navn, at du lykkes med sporten din eller interessen din, men din sjel går evig fortapt? Kanskje du som leser dette håper på at du skal komme til himmelen, og du kjemper også virkelig for å nå dit. Kjemper du da på den måten som Herren har gitt deg, eller dras snaren omkring halsen jo mer du kjemper fordi du gjør det i egen kraft?
Her skriver salmisten om hvordan sjelen kom unna snaren – snaren gikk i stykker og så slapp den fri. Hvordan brast snaren? Den brast når Jesu hjerte brast på Golgata. Jesus rev i stykker syndens snare når Han døde på korset. Der avvæpnet han djevelen.
Synden ligger ikke lenger på deg, men den tok Han. Han sonet for den med sitt hellige og dyrebare blod. I Neh 8 står det at gleden i Herren skal være deres styrke. Troens kamp handler om å la Hans blod rense deg hver dag, og at man uten fortjeneste må stå som en tigger av nåden, i behov for å få alt for ingenting.
Når du ser inn i Hans gjerning for deg og bare sier «Takk, takk Jesus at det var for meg», da begynner hjertet å glede seg, glede seg som en fugl som har kommet unna fuglefangerens snare. De som ikke har kjempet mot synd og egenrettferdighet, de er ikke glade i Herren av hjertet, fordi de har aldri sett at de fortsatt er fanger.
De sier som fariseerne på Jesu tid:
De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? (Joh 8:33)
De tenkte at deres kamp mot synden gjorde dem fri, så de har aldri hatt noe virkelig behov for Ham som er den som befrir fangene fra hulen der det ikke finnes vann og om hvilken det heter
Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. (Joh 8:36)
Skrevet av Marcus Söderberg