Gunnar Nilsson

Julen nærmer seg. Jesu fødsel er en gledens dag, og vi møter det allerede i Jesajas ord: «De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.» (Jes 9:3) Som man kan glede seg når man får høste rikelig etter strevet man har hatt – høste […]

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5) Vi feirer jul denne måneden – at Jesus ble født i Betlehem. Det er så forunderlig stort at vi ikke kan fatte det. Det

Da talte Gud alle disse ord og sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på

Her på jorden kommer alltid et «deretter». Etter jordelivet kommer et deretter. Vi skal alle dømmes; det kommer et evig liv eller en evig død, salighet eller fortapelse. Hvordan det blir i evigheten, er det vanskelig for oss å forestille oss. Vi tenker jo alltid i tid. Der kommer nok aldri et «deretter».

Det behaget Gud å bli født i ringhet. Det er så merkelig at Gud valgte akkurat den måten, for det gjorde at nesten ingen visste om det eller la merke til det. Hele verden var i bevegelse på grunn av dette, men ingen visste om det. De visste ingenting om den store gleden engelen fortalte

Vi er Adams barn. Det er forferdelig å være et Adams barn, for det betyr at vi er under forbannelse. Forbannet er den som ikke holder alt i denne lov, sier Moses. Vi er vredens barn fra fødselen av. Vi er dødens barn og vi bærer døden i oss.