I Rom 7,12 leser vi:
«Loven er hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.»
Loven er god! Det vil si at den med alle sine bud vil det beste for oss. Livet består av mange farer og fristelser som vil ødelegge oss. Det er derfor nødvendig med gode regler som kan være som stabbesteiner langs veien for å hindre oss å ende i elendighet.
Peter skriver i 1Pet 3,10-11 at
«den som vil elske livet og ha gode dager, han holde sin tunge borte fra ondt og sine lepper fra å tale svik, han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage etter den.»
Loven, Guds bud, er gode og nyttige for å kunne leve et godt liv her på jorda. Dersom vi lyver, stjeler, baktaler eller er uærlige, vil dette falle tilbake på oss selv og gjøre livet vårt vanskeligere for oss. Det onde ødelegger oss som mennesker, det ødelegger ekteskap og skiller oss fra venner, ja, ulydighet mot Guds bud kan føre til at vi ender i fengsel. Loven gir oss en «jordisk» velsignelse om vi følger den, mens vi må høste følgene av å bryte den.
Tenk hvor annerledes denne verden hadde vært om alle hadde fulgt Guds bud! Ingen hadde stjålet, løyet, slått ihjel eller drevet hor. Da behøvde vi ikke å ha hverken politi, fengsler eller militære. Dette viser at Guds bud er gode og rettferdige og at de er til det beste for oss.
Derfor står det i Jos 11,7-8:
«Legg vinn på å gjøre etter hele den lov Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke fra den, hverken til høyre eller venstre, så skal du gå klokt fram i alt det du tar deg fore. Da skal du lykkes på dine veier og da skal du gå klokt fram.»
Dette kaller vi lovens første bruk, den skal opprettholde en ytre rettferdighet i våre liv til det beste for oss selv og vår neste.
Men loven taler mer enn bare om en ytre rettferdighet. I Rom 3,21 står det at loven vitner om Guds rettferdighet. De ti bud er også en beskrivelse av hvordan den evige og allmektige Gud er i sitt vesen og sinn, i sin tanke og sin vilje. Når han krever av oss i budene at: «Du skal ikke – !» og «Du skal -!», er det fordi han selv er god og rettferdig. Han tåler ikke at vi er onde og gjør ondt, ja, så god og rettferdig er han at han tar oppgjør med overtrederne og straffer dem med den evige død.
Gud er tre ganger hellig:
«Hellig, hellig, hellig er Herren» (Jes 6 og Joh.åp. 4).
Å være hellig er å være over alle og alt og å være fullkommen ren og god. I Jes 5,16 står det at Guds hellighet viser seg i hans rettferdighet.
Gud er god og rettferdig. I Nahum 1,2-3 står det at han
«er en nidkjær (brennende ivrig) og en hevnende Gud, full av harme mot sine fiender. Han lar aldri den skyldige være ustraffet».
Historien i GT viser oss at Gud er god og rettferdig når han tar oppgjør med de onde menneskene på Noas tid. Det var rett og riktig at de fikk sin rettferdige straff for sin ondskap. Slik var det også da Gud lot ild og svovel falle ned over de ugudelige i Sodoma og Gomorra. Det viser at Gud er rettferdig og tåler at han straffer syndere. Også i NT ser vi dette, Gud slo ned Ananias og Safira da de løy for Peter. Tenk om Gud ikke straffet de onde, da hadde han ikke vært god og rettferdig.
Loven, de ti bud, sier oss om hvordan Gud krever at vi skal leve våre liv. Loven er åndelig (Rom 7,14). Det betyr at den skal oppfylles med hjertet. Summen av budene er at vi skal elske Gud over alle ting og av hele vårt hjerte, og at vi skal elske vår neste som oss selv, for den som elsker, gjør ikke sin neste noe ondt (Rom 13,10). Vi skal være gode og rettferdige for Gud og mennesker.
Når vi synder viser det at vi er onde i hjertet. Loven vil da anklage og dømme oss i vår samvittighet. Den skal gjøre oss bevisste på vår synd og at vi er under hans dom. Den skal gjøre vår synd overmåte syndig (Rom 7,13), slik at vi ikke kan bli i den, men må bli frelst fra den.
Gud har satt loven til å være en tuktemester (Gal 3,24), det vil si en læremester som skal drive oss til den uforskyldte nåden i Jesus, slik at vi blir rettferdiggjort av nåde. Dette er lovens andre bruk; den skal vise oss Guds rettferdighet, vise oss vår synd og drive oss til Jesus og den uforskyldte nåden.
Når en synder får tro nåden blir han født på ny ved at Gud skriver sin lov inn i hans hjerte (Hebr 10,16), den blir hans nye lyst (Rom 7,22). Nå elsker han Gud og hans lov og sin neste. Han lar seg lede av den. Dette er lovens tredje bruk, den veileder han om hvordan han skal leve sitt liv for Gud og mennesker.
Vel, blir det kamp,
«for kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden imot kjødet, de står hverandre imot slik at vi ikke skal leve slik vi selv vil (Gal 5,17).»
Er det noen hjelp å få i kampen mot synden? Ja, det er nåden! I Titus 2,11-14 står det at nåden er kraften til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og til å leve gudfryktig og rettferdig i den nåværende verden mens vi venter på Jesu gjenkomst. Dess mer nåden betyr for deg og du lever i den, dess mer seirer det nye hjertet i ditt liv. Da sier du nei til satans fristelser, til å gjøre det som er ondt i Guds øyne, og ja til å leve slik Gud vil du skal leve, du vil leve til hans ære. Og dess mindre evangeliet betyr for deg, dess mer får det onde hjertet prege livet ditt.
Vi blir ikke frelst ved våre seire over synden – ved vår helliggjørelse, det blir vi bare ved Jesu sitt fullkomne liv og soning. Men en kristen ønsker å leve etter Guds vilje og han bruker loven som rettesnor for livet sitt. Det er en frukt av nåden og viser at han har fått et nytt hjerte. Den som lever borte fra Herren har ingen lyst til å leve etter Guds lov, han har heller ikke sorg over synden som sitter så fast i ham, fordi han ikke er født på ny.
Det blir slik for en kristen at synden hans driver ham igjen og igjen til nåden, han erkjenner og bekjenner den og tar sin tilflukt til Jesus. Han får tro nåden og den opptukter ham til å leve til ære for Gud.
Hva gjør du med loven? Det er bare to muligheter: Enten neglisjerer du den, runder av på den og bortforklarer den, så den ikke får vise deg Guds rettferdighet og din fortapte stilling. Du har da fred i dine synder, du trenger ingen omvendelse og frelse. Eller så må du kapitulere, du må erkjenne og bekjenne din synd og ditt hjertets ondskap for Gud og du vender om fra det onde og lar deg drive til Jesus og hans nåde. Der finner du trøst i din elendighet og får visshet om frelse og lyst til å leve for Herren. Loven er en læremester for deg om Guds rettferdighet, den viser deg din synd, driver deg til Jesus og den er en rettesnor for hvordan du skal leve ditt liv. Får loven gjøre dette i ditt liv? Da forstår du den rett og du sanner at den er god. Det er nettopp til dette den er gitt.
I Pred 12,13-14 står det:
«Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt».
En dag er det dommedag, da vi alle skal få igjen etter våre gjerninger. På frukten skal treet kjennes, om det er surt eller søtt.
Skrevet av Lars Fossdal