Jesus sitter ved Jakobs brønn i Sykar og ei samaritansk kvinne blir møtt med dette spørsmålet: «Gi meg å drikke». Av historien videre forstår vi at det er en spesiell hensikt med å spørre henne om dette. På denne måten kommer samtalen i gang og hun undrer seg over at en jøde vil spørre henne om en tjeneste! Slik begynner sjelesorgen som fører til denne kvinnens frelse.
Vi skal imidlertid stanse opp for dette spørsmålet i en videre betydning. Jesus spør om dette også i andre situasjoner, i andre former for sjelesorg!
På dommens dag kommer noen til å høre:
For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. Matt 25:42.
Atter andre får høre:
For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Matt 25:35
Når du møter en av Jesu minste brødre og han på en eller annen måte «tørster», så er det en Jesu henvendelse til deg: «gi meg å drikke». Det er ikke først og fremst denne personens spørsmål, han eller hun har muligens ikke frimodighet til å spørre deg. Nei, det er Jesu behov og spørsmål!
Står du da fritt til hva du velger å gjøre? En avvisning av denne bror eller søster vil være en ren avvisning av Jesu ord til deg: «gi meg å drikke».
Matt 25:40
Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
Matt 25:45
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.
Hvem er Jesu «minste brødre»? Ja vi tenker vel ofte på dem som tror på Jesus som sin Herre og frelser samtidig som de av forskjellige årsaker er særlig lite aktet på i denne verden. I verden blir en stort sett målt etter evner og ressurser.
Men av erfaring må vi vel også si at alle Guds barn har sider ved sine liv, som gjør dem til en av Jesu minste brødre? Sider ved livet som gjør en avhengig av andres hjelp på en eller annen måte. Sider ved livet som smerter eller som det følger stor skam ved. Sider ved livet som gjør meg til den mest uverdige og minst skikkede. Sider som gjør deg særlig liten.
Jeg har det ikke, og trenger at det stadig rekkes meg av en bror eller søster. Ja, jeg er faktisk avhengig av at et annet Guds barn hører Jesu «gi meg å drikke» og gjør etter det!
Det er i det hele merkelig hvordan Jesus har gjort seg til ett med sine brødre! Han har tatt på seg ansvaret for dem fremfor Faderen, så synden er sonet og loven er oppfylt for dem. Han har gjort seg så til ett med oss at han har båret vår synd, seiret i våre fristelser og vi får sitte med ham i himmelen (i Kristus Jesus).
Men også her på jord er han så ett med dem at deres behov er hans behov. Eller rettere; det er hans behov som er deres virkelige behov!
Derfor skal du høre etter når Jesus ber deg, gjennom et annet Guds barn, «gi meg å drikke». For det er ikke sikkert han eller hun er klar over hva de trenger, men Jesus vet det og viser deg det. Det er hans behov!
På samme måte skal du selv ta imot det «begeret med kalt vann» som rekkes deg gjennom en bror eller søster. Du greier deg ikke uten hvis Jesus har spurt etter det, for deg. Hans behov er ditt behov. Matt 10:42
Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Så kan det hende at dette ordet treffer en og annen som er i samme situasjon som den samaritanske kvinne. Hun levde i synd, men kunne gjerne diskutere åndelige spørsmål. Til nettopp deg sier Jesus: Joh 4:10
Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!
Det er slik det begynner.
Skrevet av Martin Fjære