Året på Fossnes ser jeg tilbake på med stor takknemmelighet. Det å få sitte og lytte til Guds ord hver dag og bli preget av hans Ord har vært til stor betydning. Igjennom dette året har jeg fått se Kristus i GT, og at det som skjedde da, var forbilder på ham som skulle komme – vår frelser, Kristus Jesus!
Det største jeg har fått se og erfare i løpet av dette året, er at i meg selv er jeg en fortapt synder som trenger nåde. Jeg kan ikke komme fram for Gud med noe av mitt eget, men jeg må få alt av ham. Hele frelsen ligger utenfor meg selv – den hviler ene og alene på hva Jesus gjorde på korset.
Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Med Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. – Kol. 2.14.
Gjennom året på Fossnes har jeg fått en dypere avhengighet til Guds ord. Å leve nær Ordet er avgjørende for å bli bevart på himmelveien. Derfor må jeg stadig tilbake til disse versene:
Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. – Sal.25.4-5.
Måtte det være en bønn for oss alle.
Skrevet av Edel Margrethe Larsen, elev 2024/2025