En eldre jøde kom og delte sitt vitnesbyrd på et evangelisk møte for jøder i San Francisco, våren 1898. Han avla følgende beretning om sine erfaringer av Guds frelsende nåde:
”De fleste jøder glemmer at med alt hva de har, savner de likevel det som Herren i første omgang krever. Hvor de enn vender seg i Det gamle testametet møter de kravet om blod. Men hvor mye jødene enn søker, kan de ikke finne det i sin gudsdyrkelse slik den er i dag…”
Den gamle jødiske mannen fortsatte:
”Jeg ble født i Israel for nesten 100 år siden. Som barn ble jeg formant til å lese Mose lov, salmene og profetene. Da jeg ble eldre og studerte loven med et dypere alvor, ble jeg overrasket over å se hvilken plass blodet har i alle religiøse seremonier ifølge loven, og ikke mindre overrasket ble jeg av å se at blodet savnes i nåtidens jødiske seremonier. Igjen og igjen leste jeg 2. Mosebok 12 og 3. Mosebok 16 og 17. Spesielt et vers lød i ørene mine dag og natt: For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det. Jeg visste at jeg hadde brutt loven. Jeg trengte forsoning. År etter år slo jeg meg for brystet ved tanken på den store forsoningsdagen og bekjente mitt akutte behov for forsoning som skulle skje gjennom blod, men det fantes ikke noe blod… Ikke noe annet enn blodet kunne forsone sjelen. I min nød søkte jeg råd av mange andre rabbinere. Jeg forsøkte å roe meg ned, men jeg kunne ikke. Jeg hadde bare et spørsmål: Hvor skal jeg finne det forsonende blodet?
Da jeg fylte 30 år forlot jeg Israel og reiste til Konstantinopel (dagens Istanbul). Samme spørsmål lød stadig i mitt sinn, og en dyp uro rørte seg i min sjel over mine synder. En kveld vandret jeg i en av de smale gatene i Konstantinopel og oppdaget et skilt, som opplyste om at det ble avholdt et møte for jøder. Nysgjerrig åpnet jeg døren og gikk inn. Akkurat da jeg hadde satt meg ned, hørte jeg en som sa: ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”
Dette var mitt første bekjentskap med kristendommen. Jeg lyttet slik at jeg knapt kunne puste da taleren fortsatte å forklare at ifølge Guds ord kan det ikke skje noen syndsforlatelse uten blodsutgytelse – men at Gud har gitt oss sin eneste Sønn, Guds lam, for å dø for oss, og at alle som i sin nød flyr til ham og stoler på ham, får forlatelse for alle synder i hans blod. Dette var den Messias som beskrives i Jesaja 53, og hans lidelse beskrives i salme 22. Jeg fikk nåde til å stole på og ta min tilflukt til dette som min eneste redning og fant fred. Nå elsker jeg å lese Det nye testamentet og se hvordan alle forbilder i loven blir oppfylt i Jesus. Hans blod har blitt utgytt for syndere. Det har tilfredsstilt Gud, og det er det eneste middelet til frelse for jøder såvel som for hedninger. Har du funnet dette forsonende blodet? Har du ingen annen forsoningsgrunn enn Guds lam som har blitt ofret for oss?”
Dette gripende vitnesbyrdet av en omvendt jøde minner oss om hva som er kjernen i vår kristne tro. Forkynnelsen om korset og forkynnelsen om Jesu Guds sønns blod er en dårskap for den menneskelige fornuften, men her er kraften i evangeliet til frelse for hver og en som tror.
Rosenius skriver i Husandaktsboken for 14. august:
”Hver eneste sjel som holder seg til Kristus, som lar seg tukte for synd, men likevel holder seg ved nådestolen, han vandrer i lyset. Og er bare for det samme blods skyld innfor Guds øyne bestandig ren fra alle sine synder.”
En gammel døende Ordets tjener, som hadde tjent Herren i 50 år, kom i anfektelse innfor møtet med den Hellige i døden. Så fikk han høre disse ordene av en kristen venn som besøkte ham: ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Joh 1:7). Da svarte den gamle: ”Takk, det rekker.” Hans eget arbeid i Guds rike gav ham ikke den minste trøst, kun det Jesus allerede hadde gjort, hans forsoningsdød på korset. Det ga ham fred i hjertet. Ja, hvorfor er Guds sønns blod så viktig for at vi skal bestå innfor den hellige Gud? Hebreerne 9:22 svarer:
”Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”
Ja, Gud har besluttet at
”ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors” (Kol 1:20).
Luther sier om Jesus at han
”har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt. Det har han ikke gjort med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død (…) likesom han er stått opp fra de døde og lever og regjerer i evighet.” (forklaringen til den andre artikkel)
Skrevet av Henric Staxäng