Denne gangen kommer jeg ikke utenom å fortelle om en liten opplevelse. Det ble så godt et minne som jeg kommer til å ta med meg. For bare noen uker siden deltok jeg med familien min, på et møte. Det var godt å lytte til forkynnelsen og å være tilstede. Møtelederen hadde muligens sett for seg å ha noen til å synge for oss på dette møtet, men i mangel på dette stilte han selv opp sammen med sin kone. Han introduserte denne sangopptreden som en «nødløsning».. Frimodigheten var kanskje ikke på topp. Men vekkelsestonen og takkesangen til Jesus lød snart klart og tydelig fra scenen, fulgt av enkelt gitarspill. Det ble meg til stor velsignelse, takk og glede. Ja, det ble meg bokstavelig talt en nødløsning!
Jeg var i nød. Det er jeg mange ganger. I min sjel og samvittighet var det på ny kommet ufred. Så kom vi der på møtet og ble servert en nødløsning! Tenk for en ufortjent nåde! Mitt sinn og mitt hjerte ble på nytt rettet mot Jesus, og jeg fikk på nytt fred. Har du noen gang vært i en slik nød, og ropt eller sukket etter en løsning? Det er nød for din sjel. Enten du føler mye eller lite til det. Men tenk, det er Guds hensikt mange ganger å føre deg slik inn i nøden og ufreden, for å kunne gi deg nettopp en løsning i nøden. Jesus kom jo for å frelse syndere! Ikke rettferdige og fromme mennesker som pusser og passer godt på sin kristendom.
Det finnes så visst ikke en egen inngang til Guds rike for fromme og gode kristne, og en annen inngang, en nødløsning, til de som ikke greier det. Nei, det er bare èn inngang, og det er nettopp gjennom nødløsningen, Jesus Kristus, synderes venn! Hør dette du harde og stolte, du fromme og ærekjære. Du må lære å kjenne din sjels nød. For den er der.
«På din lange ferd ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak.» Jesaja 57:10
Vi har så mange støtter vi holder oss til. Vi stabler opp for oss, snart det ène, snart det andre, som vi støtter oss til. Vi tenker visst aldri på at vi er avgudsdyrkere, for vi har andre assosiasjoner knyttet til det uttrykket. Gammelt hedenskap, nei slikt driver vi ikke med! Men tenk nå etter. Hvilke støtter er det du støtter deg til, dypest sett. Når det blir spørsmål om helse, daglig brød, arbeid, økonomi, barna dine, fortid og fremtid. Ja, vi må også nevne de evige verdier, din sjel, håp for evigheten.
Hvorhen er dine forventninger og ditt håp rettet i disse ting? Skal vi være sanne, må vi erkjenne at vi slett ikke alltid med fred og tillit søker Gud over alle ting, vi stoler ikke først og fremst på Gud. Sannheten er at vi stadig henfaller til våre egne forutsetninger på alle livets områder. Både når det gjelder de timelige ting og de evige. Se èn gang til på ordet fra Jesaja 57 som er sitert over.
Vi hegner så om våre støtter som vi støtter oss til. Så tror vi ulykken rammer oss når Gud spenner støttene unna. Han tillater at helse, arbeid, økonomi, ja, fortid og fremtid med, det rakner for oss. Da er det kritisk for et menneske, også for et Guds barn. Hva gjør du når støttene ramler?
Det er et vemod i det gamle profetordet. Det inneholder et vitnesbyrd om mennesket. Ja, et vitnesbyrd som også rammer meg og deg om vi ser sant på dette. Vi gir oss ikke, vi kjemper ofte videre i egen kraft, vi gråter over våre manglende evner og krefter, men søker ikke utfrielse og hjelp hos Gud! I stedet strever vi med å bygge opp nye støtter og holdepunkter slik at vi ikke mister motet, vi gir ikke tapt.
Likevel er det tap. Når ikke nøden i livet og nøden for evigheten får drive oss inn til vår skaper og frelser, da lider vi dypest sett tap. Selv om livet tilsynelatende humper greit videre.
Så spør jeg altså igjen. Hvilke støtter har du i livet? Hva sikter du etter? Må vi sukke til Gud for oss selv og for hverandre. At vi i hjertets innerste, eier vitnesbyrdet fra Salme 73:25
«Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.»
Når nøden neste gang kommer over deg, hva enn det måtte være, så søk da straks nødløsningen! Tal ut i bønn med Gud, den evige skaper og frelser. Det er nettopp det han søker å oppnå. At du som er så selvopptatt og verdslig, at dine øyne må rettes oppad. At din oppmerksomhet rettes mot Ham! Får han rom i ditt hjerte, så vil hans lys lyse for deg. Jeg har min nød og mine erfaringer i dette. Det kan være helt andre ting som rammer deg. Men vi har de samme ord og de samme løfter. Og ett sted står det slik:
«Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt, og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» Salme 50:14-15.
Skrevet av Thormod Fjell, Larvik, 30.06.25