«La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.»
Jødene var på vei fra Egypt til det lovede landet, Kanaan. De hadde vært treller i 430 år og levd i stor fattigdom og lidd mye vondt. Det hele begynte med at deres fedre hadde levd i uoppgjorte synder. De hadde hatet Josef, solgt ham og dyppet hans kappe i dyreblod og vist den til sin far, som da trodde at Josef var død, drept av et rovdyr. Gud som ser alt lot derfor en stor hungersnød komme over land og folk, og Jakob og hans etterkommere måtte dra til Egypt for å berge livet. Ingen av dem forstod at tørken var Guds tukt som kalte dem til omvendelse og frelse. I Egypt ble de gjort til treller og måtte arbeide hardt. Det ble mye sorg og stor lidelse. Etter lang tid begynte jødene å sukke og klage over sin trelldom.
Det vakte håp og glede da Moses kom til dem med budskap om at Gud nå var steget ned for å utfri dem fra fangenskapet i Egypt og føre dem til det lovede landet.
Jødene skulle ta ut et lam og stryke blodet fra lammet på dørkarmen. Så skulle dødsengelen gå forbi, og der han så blodet skulle han gå forbi. Ikke et eneste slag skulle ramme dem som satt bak blodet. Ordet om denne frelsen smeltet sammen med dem og ga dem håp om utfrielse, og de gjorde etter det de hørte. De tok ut et lam, strøk blodet på dørkarmen, pakket eiendelene sine og ventet på utfrielsen. Snart var de på vei til det lovede landet.
Da de var kommet på den andre siden av Rødehavet, sang de lovsanger til Herren om hans store frelsesgjerninger. Gleden var stor og de hadde et håp om et bedre liv.
Etter en stund kom de til Sinai, hvor Gud ga dem loven. Nå ville de følge Herrens bud slik han påbød dem. Da de skulle bygge tabernaklet samlet de inn edelsteiner, gull, sølv kobber, ull, akasietre i store mengder. Hans bud var ikke tunge, Guds ord var det bærende i deres liv.
Men vandringen til det lovede land ble ikke lett. Gud sendte prøvelser for å ydmyke dem og for å se om de tok vare på hans bud eller om de fulgte sine egne tanker. Gjennom prøvelsene ville Gud lære dem hvem han var; den hellige, den trofaste og allmektige, og de skulle lære hvor avmektige de selv var. Slik ville han binde dem mer til seg selv og sitt ord.
Men dette misforstod jødene. I stedet for å la seg ydmyke og bie på Herren, lyttet de til vantroens ånd og de brennende pilene som Satan sendte for at de ikke skulle nå det gode land. Det førte til at de satte seg opp mot Gud og begynte å knurre mot ham. De gikk lei av den usle maten de fikk hver dag, og de begynte å lengte tilbake til livet i Egypt. De opplevde det tungt å leve slik som Gud bød dem, og Guds ord fikk ikke lenger være rettesnor for deres hjerte og liv.
Etter 40 år på vandring mot det lovede land, stod de ved grensen til Kanaan. Da var det bare to stykker igjen, Josva og Kaleb, av de 603 550 voksne mannfolk over tyve år som gikk ut av Egypt. Hele 603 548 mann slo Gud ned i ørkenen i løpet av disse 40 årene, fordi han ikke hadde behag i dem (1Kor 10,5). Årsaken var at Ordet de hørte ikke fikk smelte sammen med dem (Hebr 4,1-2). De levde etter sine egne tanker. Det gjorde at de ikke nådde målet.
Nå gjelder det deg og meg. Vi er også på reise og vi har også hørt det glade budskapet om frelsen i Jesus Kristus, en frelse fra våre synder og den evige fortapelse. Så kommer spørsmålet til oss: Smelter Guds ord sammen med oss til omvendelse, bekjennelse av synd og til frelse? Fører det til at vi lever et hellig liv i tjeneste for Gud? Får det bære frukt i våre liv?
Dersom ikke Ordet får prege våre liv, er vi lik de 603 548 som Gud slo ned i ørkenen. Til tross for at frelsen var ferdig, nådde de ikke målet. Er det slik det skal gå deg også, fordi det er ikke rom for Guds ord i ditt hjerte? Da blir du stående utenfor himmelen og du blir kastet i fortapelsen. Om du i dag hører hans ord, da forherd ikke ditt hjerte. Søk Gud i ordet og bønnen, vend deg bort fra synden, ditt onde hjerte og gjør det gode om du skal nå målet.
Skrevet av Lars Fossdal