«For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor.»
Jesus levde sitt liv i oppofrende kjærlighet. Han søkte ikke sitt men vårt. Han tok imot hån men gav ikke igjen. Han viste kjærlighet selv om mottakeren ikke fortjente det. Han gjorde ikke forskjell på folk. Av kjærlighet gav Jesus sitt liv på korset for våre synder. Hele hans liv var et liv i oppofrende kjærlighet.
Vi er kalt til å leve i Jesu fotspor. Ikke søke vårt eget, ikke gi igjen men vise medmenneskene kjærlighet. Det er mange som ikke har det bra. Andres krav og forventninger samt egne krav – i skole, på arbeid og ikke minst i hjemmet.
Hjemmet burde være en sone hvor man kunne hente nye krefter, men kanskje er det akkurat i hjemmet konfliktene, kravene og forventningene er størst for mange. Kanskje du som leser dette har det tungt akkurat nå i ekteskapet. Eller kan det være slik at det er du som gjør det tungt for den som du er gift med, ved alt for lite overbærenhet og alt for dårlig tålmodighet. Ja, problemet er at vi alle bærer på synd, noe som bruker å vise seg spesielt i hjemmet. Ingen er uten synd.
Mye er vunnet om en først angriper sine egne feil og erkjenner dem. Da har man kommet mer enn halvveis. Først og sist er det viktig at vi verner om vårt forhold til Gud. Det skjer ved Ordet og bønnen, også i hverdagslivet. Hjertet behøver å fylles med Jesu evangelium og nåde. Vi krenker Jesus med våre synder mye mer enn noen andre kreker oss. Derfor er den nåde vi får av Jesus helt ufortjent.
Bare Jesu nåde og kjærlighet kan gjøre deg villig til å gå i hans fotspor. Men forsømmer du den daglige stillheten ved Jesu føtter, da tar utålmodigheten og selviskheten snart overhånd i ditt liv. Ved at du stadig kommer med sure ord og sure miner heller du vann på den lille glød som er igjen i ekteskapet ditt. Slik som du selv behøver oppmuntring, så behøver også din ektefelle det. Les gjerne Ef 5:15-33 og 1Pet 3:7.
Mange er ugifte og deres situasjon er ikke alltid så lett. Ensomheten kan sikkert tære mye på livskraften. En stille lidelse som nok ingen kan forstå, som ikke selv har erfaring med det. Noen trives med ensomheten, men det er nok somregel motsatt. Det er lettere enn vi tror å glemme bort den ensomme. Et besøk, en innbydelse eller en telefonsamtale kan bety så uendelig mye. Enten man er gift eller ugift, er hvert menneske dyrt gjenløst og høyt aktet i Guds øyne. Overgir vi vårt liv i Herrens hånd, kan vi stole på at hver omstendighet samvirker til vårt evige vel.
Skrevet av Henric Staxäng