Beretningen om Daniels tre venner i ildovnen har mye å gi til lærdom og trøst for Guds folk.
Nebukadnesar ble forferdet da han for sine egne øyne så at de menn han hadde kastet i ildovnen gikk levende omkring der inne uten noen skade. Ikke bare det, en fjerde gikk der sammen med dem, en som så ut som en gudesønn (Dan 3:24-25). Selv om jeg ikke kan si det med sikkerhet, tror jeg den gudesønn Nebukadnesar så var Jesus selv.
Den gang Daniels bok ble skrevet ble dette skrevet til trøst for Guds folk i en vanskelig tid. Men som vi nettopp har hørt er det også skrevet til Guds folk til alle tider, og ikke minst dem som opplever trengsel, motgang og forfølgelse for Jesu navns skyld. Dette er en kjær beretning for våre forfulgte brødre og søstre verden over, og når den siste store Antikrist står frem vil nettopp denne beretningen gi mektig trøst og hjelp.
Her lærer Guds folk at uansett hvor få, svake og hjelpeløse vi måtte være har vi den sterkeste på vår side. Denne verdens herskere har ikke noe å stille opp med mot vår Herre og frelser, han som er kongenes konge, og herrenes herre. Herren ler i sin himmel av alle dem som legger opp råd mot ham og hans salvede (Sal 2:1ff).
Samtidig skal du i denne beretningen få lov til å hente trøst og hjelp i all nød, lidelse, bekymring og sorg. Du skal personlig få lov til å tro og ta til deg ordene i Jes 43:2:
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.
Her tales nemlig ikke bare om fysisk vann og ild, men om overhode all nød og trengsel. Uansett hva som møter deg og hvor stor trengselen måtte være skal du vite: Det kan ikke skade deg det minste grann, men bare føre deg enda nærmere himmelen og din frelser som selv går med deg midt i all trengsel og nød.
I full trosoverbevisning sier Paulus i Rom 8:38-39:
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Nebukadnesar måtte erkjenne at han ikke hadde makt til å utrette det minste grann overfor Daniels venner uten at Gud selv ville det. Både han og alle de andre måtte erkjenne at ilden ikke hadde hatt noen makt over dem, håret var ikke svidd, klærne ikke skadet og det luktet heller ikke brent av dem.
Den lidelse og trengsel et Guds barn opplever er nøye tilmålt av Gud. Ingen kan legge sin hånd på Guds venner uten at Gud vil det, og han har nøye bestemt hvor langt det skal gå.
Det var bare en ting som hadde blitt svidd bort av ilden, og det var de rep Nebukadnesar hadde latt dem binde med. Den ild og lue Guds barn må igjennom her i tiden har den gode frukt og virkning at alle de bånd som binder oss her på jorden løses. Jo mer vi blir bundet til Jesus og følger ham, dess mer løses alle bånd som binder oss til jorden og dess mer frigjorte blir vi i vår ånd (jfr. 2Kor 4:7-18).
Skrevet av Konrad Fjell