Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Matt 6, 12.
Synd og skyld hører sammen. Vi er skapt av Gud og til Gud, og det eneste rettferdige og gode er at vi er som han i alle ting. I hjerte og sinn, i all vår gjerning. Jesus sier: Vær da fullkomne likesom deres himmelske Far er fullkommen, Matt 5, 48. Fullkommen som han i godhet og kjærlighet. Det er dette vi skylder Gud, vår skaper og oppholder, han som er vårt åndedrett og vårt blod.
Alt annet er synd og urett, det er å være troløs mot han som vi skylder alt. Synd er alt i våre liv som ikke er fullkomment slik han er. Da er det ikke bare med noen gjerninger vi har syndet, men med alt vi har levd, alt vi har vært. Derfor er vi skyldige, og med hver ny dag kommer ny skyld, også for den som er et Guds barn. Og all skyld må betales, sones.
Hvem kan betale en slik skyld? Det kan ingen, ikke i evighet. Men Jesus sier her at vi kan få komme til vår Far og bekjenne og be; forlat meg min skyld. Forlat meg, det betyr tilgi meg, utslett og ta bort min skyld. Hva svarer han på en slik bønn? Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Jes 43, 25. Utsletter og glemmer! Du tok bort min syndeskyld Salme 32, 5. Hvordan er det mulig? Fordi din synd er sonet og din skyld er betalt, ja dobbelt. Jes 40, 2. Det gjorde Gud da han gav sin Sønn til soning for våre synder.
I dette er også løsningen for det i den neste i bønnen – som vi og forlater våre skyldnere. For i Jesu soning for våre synder har han også betalt for den synd som våre skyldere har gjort mot oss. Skulle ikke det at han utslettet all vår skyld og gjeld rekke til som betaling for den skyld vår neste har til oss? Skal jeg kreve av min bror det min Far har godtgjort? Nei, det er stor urett og synd.
I denne bønn er et nødrop til vår Far at ikke det harde og onde i vårt hjerte må få seire og råde. Da gjør vi de andres urett stor, og anklagene store. Da vokser bitterheten, hatet og kravet mot vår neste. Det finnes en utfrielse fra dette. Se på det du eier i HANS barmhjertighet, lev i den, kom til han. Da skal hans kjærlighet seire over det onde i ditt hjerte. For den er stor nok og sterk nok til det!
Skrevet av Sigbjørn Agnalt