Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, bad og sa: Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. (Luk 22:41-42)
Nå var stunden kommet. Onsdapens makter gjorde seg rede til å gripe og drepe Jesus, Guds Sønn. Ytterst var det Gud selv som skulle ofre sin Sønn.
Men det behaget Herren å knuse ham. (Jes 53:10)
Jesus ble stilt for Guds domstol i Getsemane. Den lidelseskalk som Jesus skulle ta imot var fylt av helvetets fase. Alle synder ble Jesu synder. Den uskyldige ble den skyldige. Jesus kom inn i den aller dypeste angst – inn under Guds vrede og dom. Guds straff for vår synd skulle siden nå Jesus på Golgata kors, der han ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Her i Getsemane ble angsten så dyp for Jesus at han svettet blod. Midt inne i Getsemanelidelsen sa Jesus i sin bønn: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi!» Tenk at Jesu Getsemanekamp var så vanskelig at han bad at lidelseskalken skulle tas ifra ham. Deretter ba Jesus: «Men ikke som jeg vil, bare som du vil!» Jesus bestod prøven. I Fil. 2;7-9 leser vi om hvordan Jesus bestod prøven og ble opphøyet.
Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn.
Også en Jesu venn idag kan komme i angst og kjenne på anfektelsens mørke. Ikke på grunn av en stedfortredende lidelse som tilfellet var med Jesus, men på grunn av sin egen synd. Alle Jesu sanne venner har det til felles at de ikke kan klare seg uten Guds ord og Guds nåde i sitt daglige liv, selv om de også får kjenne på treghet til Ordet. De unnskylder eller forsvarer ikke sine synder. De gir Ordet rett når Gud peker på deres egne synder. De vill ikke følge med strømmen, men de vil vandre i Jesu fotspor. De vill leve etter Guds vilje.
Gjennom Guds Ånds opplysning får de kjenne hvor onde, urene, lite åndelige og splittet deres hjerter er. De har fortsatt sin gamle natur, kjøttet. Deres nye natur, ånden, som de fikk gjennom troen, strider mot den gamle naturen, kjøttet.
Du undrer: «Men strider jeg virkelig mot synden? Angrer jeg virkelig synden? Jeg kan jo ikke kontrollere mine syndige tanker. Samme syndige tanker kommer igjen, gang på gang. Jeg faller og forgår meg. Jeg kan ikke tro, for det er så mye som går på skjeve i mitt hjerte og liv. Så har jeg de spesielle syndefallene i mitt liv, som gjør at jeg mister min frimodighet. Finnes det nåde for meg?»
Svar: Nettopp dette viser at du er helt fortapt i deg selv. Du behøver Jesus.
Du undrer: «Men hvordan skal jeg vite at jeg har tatt imot Jesus? Jeg er redd at det bare er teori med min kristendom.»
Svar: Det finnes ikke noe som bærer eller holder hos deg, men Guds Ords løftesord har bærekraft. Bibelens løftesord holder, selv om din kristendom ikke holder. Du blir aldri fornøyd med din anger over synden, men formålet er å drive deg til Kristus og få deg til å stanse for løftesordene i Bibelen.
Der ved løftesordene – der har du kilden og hvilen. Holder du deg til Kristus, hos hans løftesord – da er det Faderen som med sin Ånd drar deg til Sønnen. Hos Sønnen finnes liv, selv om du ikke kjenner liv. Du har rett til å få være et Guds barn, ikke på grunn av at du opplever Guds Ord levende, men på grunn av at Jesus døde på korset i ditt sted.
Vi skal nevne to løftesord fra Bibelen som har blitt til trøst for mange anfektede, og som de ofte har vendt tilbake til. Først fra Jesaja 43:24-25: Der sier Herren:
Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.
Ja, du får i bønnen fortelle hvordan du har det og nevne dine synder ved navn, også dine syndige tanker får du nevne med navn innfor Herren. De synder som du husker. Så får du grunne på slike løftesord som fra profeten Jesaja. Hvordan det enn kjennes, så får du ta Herren på ordet. Å tro – det er å ta Herren på ordet uansett hvordan det kjennes. Ja, som Luther sier. «Å tro er å gripe om et løftesordet når det kjennes som mest håpløst.» Hva sier nå Herren i dette løftesord fra Jesaja? Jo, at Herren for sin egen skyld stryker ut dine overtredelser. Altså ikke på grunn av noen kvalitet eller opplevelse hos deg selv, bare for sin egen skyld stryker Herren ut dine overtredelser. Løftesordet sier også at dine synder kommer Herren ikke mer i hu.
Til sist et annet ord:
Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7)
Ta Herren på Ordet! Tro som det står og du har det som står. Jeg avslutter med et sitat av Hans Erik Nissens siste andaktsbok «Livets seierskrans» (111 korte andakter): ):
Blodets rening är total. Ingen synd eller fläck blir kvar, när du är berörd av Jesu Kristi blod. Det är soning för alla dina synder.
Skrevet av Henric Staxäng