Det er et bibelvers som særlig har opptatt meg den senere tid. Det står i Salme 25 og vers 14 og det lyder slik:
«Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort».
Det er et herlig vers. Smak på disse ordene: «fortrolig samfunn».
Jeg kan ikke tenke på disse ordene uten også å tenke på et vers i en annen Salme i bibelen. Det er Salme 121 og vers 8. Der står det:
«Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»
Israelsfolket var på festreise til Jerusalem. De skulle feire høytid. Guds høytid. Deres liv var ment å skulle være en utgang og en inngang med Guds ord og vitnesbyrd i sentrum! Ikke for ritualets eller seremoniens skyld, men for Guds Ord og vitnesbyrdets skyld, som kommer gjennom disse forordninger! Ser du at Gud har lagt inn sin bevarende makt i dette? «Herren skal bevare…» Det er den kraft og makt som holder deg på veien, den veien som fører deg hjem, ja for evig frelst hjemme hos Jesus.
Hvor har du din utgang og din inngang? Hvor går du ut og inn? Du har vel for vane å ta til deg av Guds ord i din hverdag? Og enda viktigere: Det er vel der du har ditt liv, med stor «L»? Du kan vite alt, og si og mene hva du vil, men den makt som frelser deg og fører deg hjem til himmelen, den ligger kun i Guds ord og i det fortrolige samfunnet med Herren. Uten dette har du intet, om du ellers har mye!
Hjemme hos oss springer barna ut og inn hver dag. Enten det er skyet vær eller sol. Enten det er varme eller kulde. Enten i lys eller i mørke. Ut springer de, og inn kommer de. Takk og lov! Vi får ha fortrolig samfunn med våre barn, og her hos oss har de sin utgang og sin inngang. Andre steder er de bare på besøk, bare en kort periode. Ingen andre steder springer de ut og inn som her hjemme.
Mange ganger springer de glad og fornøyd ut. De har planer for dagen og gleder seg til å komme ut å sette det ut i live. Andre ganger går de ut med tunge skritt. De vet ikke riktig hvor veien går. De vet bare at de må ut.
Mange ganger kommer de løpende inn! De har noe å fortelle, de har plukket blomster, eller de må inn å få seg noe mat i kroppen. Noen ganger barbeint. Brune og skitne og lykkelige. Noen ganger våte, og triste i blikket. Noen ganger kalde og frosne! De kommer inn. Skulle de ringe på dørklokken og vente? Kanskje de kunne få komme inn? Hvis det passet slik? Nei, det faller ikke barnet inn å tenke slik. Når nøden eller trangen er der, så går det inn. Og der inne får de sine behov dekket!
Det største som finnes er å være et Guds barn! Tenk å få ha sin utgang og inngang hos ham. Som barnet. Tenk å få eie fortrolig samfunn med Jesus. Her spørres ikke etter din verdighet. Løp inn til Jesus, nå! Enten det er for første gang eller for tusende gang! Enten du er ung eller gammel! Det venter noe på deg der inne! Det er en kunngjøring som venter på deg.
«Hans pakt skal bli deg kunngjort» (Salme 25:14).
Hans pakt. Ikke din pakt. Men hans. Og den lyder:
«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1. Joh 4:10.
Det heter også:
«Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder, og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu». Heb 10:16-17.
Vil du ikke komme fordi du synes du mangler verdighet eller seier over synd, så blir du stående utenfor. Hverken din religiøsitet, dine følelser eller dine tanker kommer noen gang til å frelse deg. Dette er bare til hinder for din frelse. La frykten for Gud føre deg innenfor! Innenfor hos Jesus. Og la så pakten bli DEG kunngjort. Pakten om syndenes forlatelse i Jesu blod. La dette være sentrum i alt ditt liv og virke, slik at du i dette har din utgang og din inngang.
Det er bare dette som kan frelse deg i dag. Hva med morgendagen? Får du en ny dag i morgen så la dette ordet tale til deg:
«Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe: Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.» Klag 3:21-23
Les gjerne sangen som siteres i overskriften på denne andakten. (Nr 500 i Sangboken).
Mange har vandret denne veien før deg. Følg etter i deres spor!
Skrevet av Thormod Fjell