Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. (Matt. 25,5)
Vi trenger alle søvn. Får vi ikke nok søvn kan det gå alvorlig galt i vår hverdag. Annerledes stiller det imidlertid seg med vårt åndelige liv. I det behøver vi også hvile, men det verste som kan skje, er å falle i søvn. Søvn i bibelsk forstand er egentlig fravær fra Guds Ord. Det advarer bibelen vår imot. Vi leser her om de ti brudejomfruer som alle falt i søvn. Alle. Disse ti jomfruer er bildet på den menighet, som lever her på jorden og venter på det oppbrudd som skal skje, når Jesus kommer igjen. Det er samtidig et bilde på at nettopp innenfor denne krets av ti personer, befinner du og jeg oss.
Det er blitt sagt at vi lever i Jomfruenes tid. Det vil si at tiden nå, idag, er en tid som i høy grad er preget av at menigheten har falt i søvn. Og det ser vi alle, om vi vil være ærlige. Og denne søvntilstanden er så alvorlig, at den preger alt i menigheten. Forkynnelsen især, men alt arbeidet blant store og små, samværet i menighetene, fester og arrangementer og møter i det hele tatt, er preget av at vi er falt i søvn.
Det har resultert i at likegyldighet og overfladiskhet er blitt alminnelig i forsamling og kretser hvor Guds folk samles. Der hvor bønn og samling om Guds Ord skulle være noe ganske naturlig for Guds folk, er det mange steder blitt avløst av lettere kost, som ikke gir næring i et Guds barns liv, men derimot er medvirkende til at søvnen fortsetter og kanskje også blir enda dypere.
I bibelsk forstand er søvn egentlig begynnelsen til frafall fra Guds Ord. Ser vi det i et videre perspektiv, står vi i dag i en situasjon hvor søvnen har lagt seg inn over hele kristenheten og medført et frafall. Døsigheten er blitt avløst av søvn. Og det gjelder hele det området som er omfattet av kristent arbeid i både kirke og bedehus.
Og så har søvn, i kristen forstand, det med å bre seg. Den smitter. Vi ser det for våre øyne i dag, om ikke våre øyne er blitt helt tillukket. Statskirken, som ennå en del av kristenheten tilslutter seg til, er falt i dyp søvn og har lukket øyne og realitetssans for Guds Hellige Ord. Ikke nok med at staten nå har overtatt dagsordenen i denne kirken, men praktiserer nå også denne dagsorden på en sånn måte at den har blitt en skjøgekirke. Med andre ord, en kirke som forfører og som i det lange løp kan føre mennesker inn i en evig søvn og frafall fra Gud.
Mange melder seg ut av statskirken. Det alvorlige er imidlertid at søvnen følger med ut av statskirken og inn i de såkalte frie forsamlinger. Mange steder er det som om Guds folk venter på en løsning. La oss i dagens alvorlige situasjon vende oss til Guds Ord som i Rom. 13,12-14 sier: «Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»
Derfor heter det:
Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» (Ef. 5,14). La oss stå sammen og rope til Gud i vår kritiske situasjon og be om hjelp til å VÅKNE OPP!
Skrevet av Asger Jensen