Joh 14:27:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
Bønn: Takk Jesus at du gir oss din fred. Takk for at det du «etterlater» helt og fullt er av deg selv. Takk for at det alt sammen hviler på deg! Amen.
Det er så stor forskjell på de falske profetene og selve Profeten som alle profetene i bibelen er et forbilde på. Han som er Messias, (den salvede), er selve Kongen, selve Profeten og selve Presten. Han farer ikke med tomme ord slik de falske profetene gjorde:
De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. (Jer 6:14)
De er på linje med hele verden ellers som søker en eller annen slags fred både i det ytre og i det indre. Og det er ganske naturlig da det følger så mye smerte med ufred og konflikter mellom mennesker. Ja indre uro og redsel er usynlige lidelser som stjeler mot og livsglede.
Så er det virkelig en lettelse når det roer seg både på det indre og det ytre plan. Og ære være dem som bidrar til fred og forsoning blant folkeslag eller som hjelper enkeltmennesker med mange salgs psykiske plager.
Men her kommer også problemet med de falske profetene inn. De vil ikke uroe medmennesker som søker etter fred eller som endelig har oppnådd en skjør indre balanse. De vil ikke si noe som kan skape ugreie mellom mennesker, og som kan gjøre det vanskelig mellom familiemedlemmer. De vil jo ikke være en kilde til vanskeligheter og nye problemer. For at det ikke må skje, tilpasses forkynnelsen slik at den ikke tar frem det som kan skape uro og konflikt.
Det kjennetegner de falske profetene og de falske forkynnere. Men det er også en stadig fristelse for enhver Guds ords forkynner.
Derfor er det ingen annen råd for oss enn om igjen og om igjen spørre hva sier Guds ord. Hva sier Jesus- PROFETEN?
Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. (Luk 12:5)
Det er altså grunn til å frykte, være urolig og redd, om en ikke har fred med Gud. Det er det grunn til å frykte selv om du skulle ha det ganske harmonisk og fredelig i og rundt deg!
Ja om du i motsatt fall skulle være meget redd, urolig og bekymret av natur, er likevel ikke det ditt største problem eller det viktigste i livet! Nei, det er fred med Gud som er det høyeste livsnødvendighet. Fordi det avgjør evig liv eller evig død.
Hvis det har gått opp for deg, tror jeg du også vil spisse ører når den samme Jesus, Guds ord, sier:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
Jesus legger ikke skjul på at verden søker å gi mennesket en fred. Verden i denne sammenhengen er hele den falne verden med Djevelen som sin fyrste. Den søker å gi mennesket fred i synden, fred i egoismen, fred borte fra Gud.
Det er en fred som bygger på at en tier om at hvert uomvendt menneske er under Guds vrede og går mot evig fortapelse. Det er en fred som bygger på at Gud som er kjærlighet, ikke kan være vred på noen eller straffe noen med en evig pine. Det er en fred som hviler på løyn! Våkne opp om du fortsatt sover i denne løgnen. Våkne opp mens det enda er tid!
Jesus Kristus, den andre person i Guddommen, Guds Sønn, tier ikke om Guds vrede og straff, men peker samtidig på at Gud elsker den synder som også er under hans vrede. På hvilken måte elsker han den ufrelste som fortsatt er under vreden?
Jesus forklarer nettopp det for Nikodemus:
For så (på den måten) har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)
Ja de er elsket de som er på vei til fortapelsen, elsket så høyt at Gud la deres synder på sin sønn. Elsket slik at Sønnen, Jesus, bar deres synder til oppgjør og dom på Golgata kors.
Denne soningsdød, ved ham som selv ikke hadde gjort synd, men som døde fordi våre synder var tilregnet ham, er den virkelige grunn til fred med Gud. , for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Det er en fred med Gud som helt og fullt hviler på Jesu liv, død og oppstandelse:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere.
La oss slippe all verdens og Djevelens falske fred og la Guds ord få avsløre alle fredsgrunner som ikke holder i Guds dom. La oss heller ta imot den freden med Gud som er vunnet av Jesus. Den som Jesus etterlater og rekker oss gjennom sitt ord.
21 Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, 22 har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 23 om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. (Kol 1:21-23)
Gud være lovet! Han som gir oss en evig fred ved sin Sønn! Hvem skulle vi ellers tro om vi ikke tror hans ord?
Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. (1Joh 5:9)
Skrevet av Martin Fjære